U-skolen til gårds

Hvordan var det å være flyktning?

Alle fikk prøve en runde på jordet med kyndig veiledning.

Ser spent på traktorkjøring.

Spagetti til alle.

Denne gange treffer hun nok.

Flykter i frykt for å bli tatt.

Ungdomsskolen dro på overnattingstur i desember. Det å få oppleve og være på flukt var et viktig fokus.

Friluftsliv ble satt på timeplanen i beste adventstid. Vi tok dem med på overnattingstur til gards siden vi er så heldige å ha en lærer med egen, økologisk gård. Her ble det et møte med dyr og fjøs. En liten kattunge fikk særlig stor oppmerksomhet og masse kos. Ekstra spennende for mange var det å få prøve en liten runde bak rattet i traktoren, og de prøvde å skyte på blikkbokser med luftgevær.

Samtidig var det å gi elevene en nær realistisk opplevelse av hvordan det var å flykte til Sverige under 2. verdenskrig, hovedaktiviteten på turen. Skuespillere hadde rollene som både hjelpere og uniformerte nazistsoldater. I stummende mørke satt elevene musestille, stuet sammen på en traktorhenger dekket av presenning mens de ble smuglet et stykke på vei. Selv om hjelperne var lokalkjent i terrenget, var det vanskelig å ta seg frem i skogen i mørket. Lommelyktene de hadde med, fikk de ikke bruke da det kunne avsløre dem og alle ville bli tatt. Plutselig ble flokken overrumplet av høyrøstede, ropende soldater med skytevåpen, og flere ble tatt til fange og bundet til et tre i nærheten. Til alt hell, lot det seg gjøre å frigjøre dem slik at alle etter noen kilometers trasking og famling klarte å krysse svenskegrensen, og de var reddet.

I begynnelsen tok nok flere litt lett på dramatiseringen, men et snev av alvor grep dem nok flere ganger når de tenkte på alle de som i virkeligheten opplevde å måtte flykte for livet, og de som ikke overlevde.

Etter boller og kakao senere på kvelden, ble det lek, spill og moro i gårdens store garasje. Trøtt av trasking og lek, var det forholdsvis lett å sovne…