Verditema for første skoledag var «raushet». På fellessamlingen, som av praktiske årsaker var i Adventistkirken i Moss der stoler og presentasjonsverktøy sto klart, ønsket rektor Jostein Myrdal nye og gamle elever velkommen. For å skape trivsel, inkludering og gode relasjoner, er det å vise raushet viktig, understreket han, og står noen utenfor, vil vi være rause nok til å inkludere i fellesskapet. Og like viktig som å vise andre raushet, er å være raus med seg selv. Ta på din egen maske før du hjelper andre, sier kabinpersonalet på flyet. Det gjelder på skolen også. Man skal være fornøyd med den man er, godta egne styrker og svakheter, og lære og gjøre endringer, for da vil man få en bedre hverdag og god psykisk helse. Slik vil vi ha det på skolen vår.
Opplevelsen av tilhørighet er grunnleggende for vår psykiske helse, og det som skjer når vi møter mennesker som er ulike oss selv, er svært viktig. For ulikheter må har plass i fellesskapet, og ved å akseptere ulikhetene, trenger vi å utøve raushet.
Raushet har mange aspekter. Det er å våge å være åpen og å lytte til andre. Det handler om å våge å feile og å tillate andre å feile. Raushet kan også være å tilgi andre og deg selv. I møte med andre, når det skjer en konfrontasjon, er raushet å gjøre dette med vennlighet. Raushet betyr ikke fritt fram, ingen grenser. Nei, raushet er å sette grenser på en vennlig måte. Raushet kan til og med være å unne andre noe godt.
Kanskje må man gå ut av egen komfortsonen og strekke seg litt ekstra for at alle skal føle seg hjemme. «Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem,» heter det i en god bok.