Torsdag 27. september fikk 5. – 7. elevene mer kunnskap om skolens nærmeste nabo, Torderød gård. May-Kath, en ivrig og engasjert Torderød gårds venn, viste elevene rundt på tun, park og hovedbygg. Formidling av historie og botanikk gjorde fort parken til mer enn bare en lekeplass for de 20 elevene. At navnet Torderød sannsynligvis kommer av det gammelnorske ordet ”thordruga”, som betyr gjødselhaug, la ikke en demper på gårdens nyere historie under Chrystie-dynastiet.

Sofie Elisabeth f. Thaulow

Elevene fikk vite at Torderød ble ryddet allerede i yngre jernalder (400-800 e.Kr.), men elevene spisset virkelig ørene til historien om den rike skotteanede plankeadelsmannen David Crystie som med nød og neppe fikk giftet seg med den vakre Sofie Elisabeth f. Thaulow, fordi hennes familie ikke kjente denne utlendingen. Men bryllup ble det, han var jo blitt rik på tømmerutførsel til England og Nederland, så i 1760 bygde han Torderød gård til henne som en lystgård.

Selv om det er over 300 år siden parken ble bygget, står flere av de store trærne der fortsatt. På et kjent byhistorisk akvarellmaleri fra ca. 1760, kan eiketrær gjennkjennes som den dag i dag står ved Adventistsamfunnets kirkebygg i Helgerødgata!

May-Kath forklarte at den rokokko-inspirerte bygningen og parken var preget av symmetri i alle ledd. For å fremstå prangende, ble det tidlig anlagt et vannbasseng ved siden av nåværende Jeløy kirke. Fra dette bassenget kunne de slippe ut vann ned i kanaler slik at de fifne damene som beskyttet seg mot sola med parasoll kunne trippe forsiktig rundt i parken på stier og over små, hvite broer.

Motiv fra tapetet i ballsalen.

I hovedbygget besøkte vi første etasje; Spiserommet, damenes rom, ballsalen og herrenes rom imponerte med sine vakre tapeter, lyskroner, hellenske søyler og takpryd.

Vår guide la ikke skjul på at hun helst hadde sett andre-etasjen renovert tilbake til sin opprinnlige, prangende festsal. Kanskje en drøm for framtida?

I det siste rommet satte vi oss på historisk tidsriktig interiør fra 1760-1830. Dette var i sin tid herrenes rom og det var helt forskjellig fra de andre. Mørke, lune eikeplater av tre dekket

Elisa Chrystie

veggene og i taket var det utskjæringer i tre og lysekrone. Bilder av flere generasjoner Chrystie-familie prydet veggene.

Den siste i Chrystie-slekten var Elisa, og da hun døde i 1904 gikk gården ut av Chrystienes eie. Da ble alt av interiør auksjonert bort.

Lærere og elever takker May-Kath for en lærerik omvisning og anbefaler opplevelsen på det varmeste.