Godkjent læreplan

Dokumentene under beskriver læreplanmessige endringene og tilleggene til Kunnskapsløftet 06 (K06).

K06 er Engesvea skoles gjeldende læreplan. Noen punkter i skolens undervisning skiller seg imidlertid fra K06. For de fleste fag er det snakk om utfyllinger med vekt på å kunne ha et kristent livs- og menneskesyn som grunnlag for all virksomhet på skolen.. Unntaket er KRL der skolen, i likhet med alle adventistskolene i Norge, har en helt egen læreplan. KRL-planen har samme innhold pluss egne kompetansemål.

For alle andre fag er tilleggene utfyllinger til K06 for å ha et kristent livs- og menneskesyn som grunnlag for all virksomhet på skolen. Tilleggene går derfor mer på grunnleggende holdninger og perspektiv på fagene, mer enn på detaljerte faglige ideer.

KRL

LÆREPLAN I KRISTENDOMS-, RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP

Læreplaner for SDA-skolene i Norge

Formål med faget

Barn og unge møter et mangfold av kulturpåvirkninger og verditradisjoner. Religioner og livssyn gjenspeiler menneskenes dypeste spørsmål, og svarene som er blitt gitt, har til alle tider bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn. Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for å kunne tolke tilværelsen og ens egen plass i denne og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og samfunn verden over.

Opplæringen i Kristendoms, religions og livssynsfaget skal formidle, klargjøre og begrunne hovedtrekkene i den kristne tro og konsekvensene som kan trekkes ut av det kristne budskapet slik det er forstått og blir framstilt av Adventistsamfunnet. Den skal ta sikte på å bevisstgjøre elevene på at det finnes forskjellige verdisystemer som bygger på forskjellige grunnlag, religiøst, humanistisk og sekulært. Fordi alle må velge sin egen livssynsorientering, skal faget ta sikte på å gi den enkelte eleven et så bredt og sakelig grunnlag som mulig for å treffe et bevisst, reflektert og godt begrunnet valg – finne sitt svar på spørsmålet; hva er sannhet?

Opplæringen skal stimulere til kritisk, selvstendig tenkning og refleksjon over egne og andres tanker og synspunkter på religion og livssyn og hvordan dette preger samfunnsformer, musikk, kunst og kultur i eget land og i resten av verden. Faget skal utvikle respekt for tvil og fostre en undrende og søkende holdning til uløste dilemmaer og spørsmål som det ikke kan gis enkle svar på.

Kristendommen og Bibelen vil bli presentert både som en verdibærer og kulturformidler i vestlig historie, samt veien til Gud og frelse. I opplæringen vil det bli lagt vekt på forpliktelsen og gleden det dobbelte kjærlighetsbudet gir til tjeneste, en tjeneste til beste for fellesskapet og det enkelte medmenneske.

Faget skal gi kjennskap til de ulike verdensreligionene. Alle religioner og livssyn skal behandles på en faglig og sakssvarende måte ut fra sitt særpreg. Opplæringen skal fremme evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål på en måte som er saklig, balansert og preget av respekt for menneskeverdet og prinsippene for toleranse og for enkeltmenneskets frie valg av livssyn som er nedfelt i menneskerettighetene

Faget skal hjelpe eleven til å utvikle en moden forståelse og praktisering av toleranse i forhold til eget og andres livssyn som vektlegger retten til å danne, praktisere og fremme sitt eget livssyn og plikten til å tillate andre å gjøre det samme. Opplæringen skal tilpasses elevenes religiøse og livssynsmessige bakgrunn. Det skal benyttes varierte og engasjerende arbeidsmåter som bidrar til å formidle alle sider ved faget på en måte som stimulerer til å stille spørsmål og søke etter svar. På denne måten skal faget være en møteplass for elever med ulik bakgrunn, der alle blir møtt med respekt.

 

Hovedområder i faget

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. På de første årstrinnene bør det tas særlig hensyn til elevenes erfaringsbakgrunn og til lokale forhold. Det er derfor viktig at elevene i møte med faget først blir kjent med språklige uttrykk, fortellinger, kunst og ritualer som gjenspeiler den tros- og livssynstradisjon de selv tilhører eller møter i sitt lokalmiljø. Ut fra trygghet i egen tradisjon kan det utvikles respekt for andres tro og livssyn.

Hovedområder

Kristendom

Filosofi og etikk

Jødedom, islam, hinduisme,

buddhisme, annet religiøst mangfold og livssyn

Kristendom

Hovedområdet kristendom omfatter tekster og fortellinger fra Bibelen, kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir praktisert i verden og i Norge i dag, om Bibelen som kilde til kulturforståelse og tro og om kristendommens betydning for samfunn og kultur. På området skal ulike tradisjoner og kirkesamfunn innenfor kristendommen behandles i lys av det kristne budskapet slik det er forstått og framstilt av Adventistsamfunnet.

Filosofi og etikk

Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sentrale filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske problemstillinger i barns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden. Innenfor hovedområdet behandles sammenhengen mellom etikk, religion og livssyn.

Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst mangfold og livssyn

Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst mangfold og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. Dette hovedområdet skal også gi innblikk som er representert i Norge, og i annet religiøst og livssynsmessig mangfold.

 

Timetall i faget

Barnetrinnet, 1.-7. årstrinn:                427 årstimer à 60 minutter

Ungdomstrinnet, 8.-10. årstrinn:       256,5 årstimer à 60 minutter

Grunnleggende ferdigheter i faget

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I kristendoms-, religions- og livssynskunnskap forstås grunnleggende ferdigheter slik:


Å kunne uttrykke seg muntlig

i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi. Muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og utgreiing er midler til undring og deltakelse, refleksjon og argumentasjon. I faget legges det stor vekt på fortellingen som muntlig uttrykk.


Å kunne lese
i KRL innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon,

reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform.


Å kunne skrive

i KRL innebærer å kunne uttrykke kunnskaper, erfaringer og forestillinger om religion

og livssyn, etikk og filosofi. Skriving klargjør tanker og meninger og er en hjelp til å tolke,

argumentere og kommunisere. Skriving i KRL innebærer også å møte ulike estetiske skriftuttrykk og gjøre bruk av dem.


Å kunne regne
i KRL innebærer å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å framstille årsrytmen på, finne fram i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk og tolke og bruke statistikk. Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter.


Å kunne bruke digitale verktøy
i KRL er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film, på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger.

  

Kompetansemål i faget

Kompetansemål etter 4. årstrinn:

 Målet for opplæringen er at eleven skal kunne:

 Kristendom

 Bibelfag

Basisaktiviteter

Innhold
Fortelle omSamtale om Innholdet i sentrale tekster fra Mosebøkene og andre tekster fra GT om kvinner og menn som var lojale mot Gud, tjente det godes sak og var villige til å gi krefter og tid for andre menneskerInnholdet i sentrale tekster fra evangelienes framstilling av Jesu liv og virke i NT
Lese og lytte tilSamtale om Noen sentrale apostelfortellinger

Kirkehistorie

Utforske Den lokale kirken og finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og distriktet og presentere funnene på ulike måter
Fortelle om Sentrale hendelser og personer fra urmenigheten fram til reformasjonenSentrale hendelser og personer i Adventistsamfunnets historie og andre kirkesamfunn representert i klassen

 

Praksis

Samtale om Kristendom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, dåp, gudstjeneste og høytider
Kjenne til Kristen salme- og sangtradisjon, også samisk
Gjenkjenne og gjøre bruk av Kunst og estetiske uttrykk inspirert av kristendommen
Oppleve Gleden ved å vise omsorg og omtanke for andre gjennom praktiske prosjekter
Vite At man kan ha kontakt med Gud gjennom bønn

 Filosofi og etikk

 

Basisaktiviteter Innhold
Fortelle om Filosofen Sokrates
Uttrykke Tanker om livet, tap og sorg, godt og vondtRespons på andres tanker
Kunne gi eksemplerSamtale/føre dialog omForstå Fra Bibelen på at Gud har gode tanker og planer med hvert enkelt menneskeAt Gud er glad i alleSamvittighet, etiske leveregler og verdierRespekt og toleranseBarns rettigheter og likeverd uttrykt i FNs barnekonvensjon(gjerne finne eksempler i media og internett)Familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religion og livssyn
Gjengi og gjøre bruk av Den gylne regelAntimobberegler

 

Jødedom, islam, hinduisme, buddisme, ulike livssyn og religiøst mangfold

Jødedom
Fortelle omSamtale om Moses liv og virke (se også mål for bibelfag)JødedommenÅpenbaringen av ToraenHvordan jødedommens religiøse praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Tora-lesning, matregler og høytider
Gjenkjenne og gjøre bruk av Kunst og estetiske uttrykk knyttet til jødedommen
Islam
Fortelle omSamtale om Profeten Muhammeds livÅpenbaringen av Koranen og sentrale tekster i KoranenIslamHvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Koran-lesing, matregler og høytider
Gjenkjenne Kunst og estetiske uttrykk knyttet til Islam
Hinduisme
Samtale om Hinduismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, puja, matregler og høytider
Gjenkjenne Kunst og estetiske uttrykk knyttet til hinduismen
Buddhisme
Samtale om Buddhismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønner, meditasjon og høytider
Gjenkjenne Kunst og estetiske uttrykk knyttet til buddhismen
 Livssyn
Samtale om Hvordan livssynhumanisme kommer til uttrykk gjennom leveregler og seremonier
Gjenkjenne Kunst og estetiske uttrykk knyttet til humanisme

Religiøst mangfold og andre religioner/livssyn

Samtale om At mennesker på skolen, i Norge og i verden har ulike religioner og livssynAndre livssyn, religioner og religiøst mangfold i den grad det er aktuelt for elevene ut fra lokale forhold
Vise Respekt for andres tro, livssyn og leveregler
Gjenkjenne Kunst og estetiske uttrykk knyttet til ulike kristne tradisjoner og andre livssyn/religioner

Kompetansemål etter 7. årstrinn:

 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Kristendom

Bibelfag:

Basisaktiviter Innhold
Gjøre rede for Sentrale fortellinger fra Det Gamle Testamentet fra fedrehistorien til profetene Sentrale fortellinger fra Det Nye Testamentet fra Jesus til Paulus
ForklareFinne framReflektere overForklare Bibelens oppbygningBibelske teksterForholdet mellom Bibelen og språk og kulturGuds plan og hensikt med menneskene fra skapelsen til Jesu gjenkomst og den nye jord

Kirkehistorie med konfesjonskunnskap:

Fortelle om Sentrale hendelser og personer fra urmenigheten til og med reformasjonen
Fortelle om Sentrale hendelser og personer i Norge fram til reformasjonen
Beskrive Hovedtrekk i samisk, førkristen religion og overgangen til kristendommen
Gjøre rede for Adventistsamfunnet og andre kirkesamfunn representert i lokalmiljøet og i distriktet
PresentereBruke digitale verktøy Betydningsfulle personer og hendelser i adventbevegelsens historie i verden og Skandinavia

Tro og etikk:

Samtale om Kristendom, kristen livstolkning, etikk med fokus på gudsbilde, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer, utvalgte kristne tekster
Samtale om Innholdet i De ti bud, Fader Vår, Den gylne regel, noen sanger og salmer

Praksis:

Forklare og beskrive Kristen tidsregning, kristne høytider, sentrale ritualer
Beskrive og reflektere overBruke digitale verktøy for informasjon og presentasjon Betydningen av Gudstjenesten og å være med på å planlegge og bidra på en Gudstjeneste i Adventkirken
Presentere Ulike uttrykk for kunst og musikk knyttet til kristendommen

Filosofi og etikk

Basisiaktiviter

Innhold

Forklare Hva er filosofi og etikk
Fortelle om og diskutere Platon og Aristoteles, noen av deres ideer
Samtale om og diskutere Aktuelle filosofiske og etiske spørsmål: særlig fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn
Samtale om Etikk i forbindelse med ulike familieformer, forholdet mellom kjønnene, kjønnsidentitet og forholdet mellom generasjonene
Drøfte Noen verdispørsmål som den samiske befolkningen er opptatt av i vår tid
Samtale om og reflektere over Etniske minoriteter i Norge og holdninger til det flerkulturelle samfunnet
Samtale om og drøfte Filosofi, religion og etikk som grunnlag for etisk tenkning. Noen moralske forbilder fra fortid og nåtid
Diskutere Rasisme og forebygging ved antirasistisk arbeid
Forklare og samtale om Viktige deler av FNs Verdenserklæring og dens betydning

 Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, livssyn og religiøst mangfold

 Jødedom

Basisaktiviteter                                           Innhold
ForklareSamtale om Hva Tanak, Tora og Talmud erSentrale jødiske fortellingerJødedom, jødisk livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, trosbekjennelsen, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte teksterJødisk kalender og tidsregning, og beskrive jødiske høytider og sentrale ritualer
BeskriveReflektere over Tempelet og synagogenDeres betydning og bruk
Nytte digitale verktøy Til å søke informasjon og lage presentasjoner
Presentere Ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til jødedommen

 

 

Islam

ForklareSamtale om Hva Koranen og hadith erSentrale islamske fortellingerIslam, islamsk livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde,menneskesyn, trosartiklene, de fem søyler, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte teksterUtgangspunket for islamsk tidsregning, og beskrive islamske høytider og sentrale ritualer
BeskriveReflektere over MoskeenDens betydning og bruk
Nytte digitale verktøy Til å søke informasjon og lage presentasjoner
Presentere Uttrykk fra kunst og musikk knyttet til islam

 

Hinduisme

Fortelle om En av hinduismens guder og gudinner
ForklareSamtale om Hinduistisk høytidskalender, og beskrive hinduistiske høytider og sentrale ritualer og fortellinger i hinduismenHinduisme, hinduistisk livstolkning og etikk med vekt på noen guder og gudinner, synet på tilværelsen og det guddommelige, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster
BeskriveReflektere over TempeletDets betydning og bruk
Nytte digitale verktøy Til å søke informasjon og lage presentasjoner
Gjenkjenne og presentere Ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til hinduismen

 

Buddhisme

Fortelle om Siddharta Gautumas liv og hans oppvåkning som Buddha
ForklareSamtale om En buddhistisk høytidskalenderSentrale buddhistiske fortellingerBuddhisme, buddhistisk livstolkning og etikk med vekt på Buddha, synet på tilværelsen, menneskesyn, læren, ordenssamfunnet, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster
BeskriveReflektere over Buddhistiske høytider og sentrale ritualer og levereglerTempelet og klosteretDeres betydning og bruk
Nytte digitale verktøy Til å søke informasjon og lage presentasjoner
Gjenkjenne og presentere Ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til buddhismen

Livssyn

ForklareSamtale om Hva et livssyn kan innebæreHva et humanistisk livssyn erHumanistisk livstolkning og etikk med vekt på virkelighetsforståelse, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster og fortellinger fra humanistisk tradisjonBakgrunn, særpreg, seremonier for Human-Etisk Forbund i Norge og livssynshumanismen i verden
Beskrive markeringer og sentrale seremonier innenfor livssynshumanismen i Norge
Gjenkjenne og presentere Ulike kunst- og musikkuttrykk som gjenspeiler humanisme

Religiøst mangfold

ForklareSamtale om Hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter
Vise Respekt for ulike religioner og livssyn
Diskutere Aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn med basis i de lokale forhold i klassen, på skolen og i nærmiljø
Innhente Informasjon om og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn som er representert i klassen og ved skolen og som ikke går inn under de andre målene, som for eksempel Bahá’í-religionen, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige

Kompetansemål etter 10. årstrinn:

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

Kristendom

Bibelfag:

Basisaktiviteter Innhold
Drøfte og forklare særpreg og hovedtanker Bibeltekster fra profetene,                Et evangelium, et Paulus-herunder Daniels bok, den                brev og Johannespoetiske litteratur,                             Åpenbaringvisdomslitteraturen
Finne framForklare Sentrale skrifter i BibelenForholdet mellom GT og NT
Drøfte Ulike bibelsyn

Kirkehistorie med konfesjonskunnskap, nasjonalt og globalt perspektiv:

Gjør rede for Viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til i dag i Norge og i verden, og for kristendommens stilling i dag
Utforske og drøfteNytte digitale verktøy til kommunikasjon og innhenting av informasjon og presentasjon Adventismens og kristendommens stilling utenfor Europa og spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid, økumenisk virksomhet
Forklare Hovedtrekk ved protestantisk, romersk-katolsk, ortodoks, kristendomstradisjon
Beskrive Læstadianisme og samisk kirkeliv
Gi en oversikt over Andre frikirkesamfunn og bevegelser
Gjøre rede for Viktige hendelser og personer i Adventistsamfunnets historie i Norge og verden og for Adventistsamfunnets stilling i dag

 

 

 

Troslære/religionsteologi:

Forklare Særpreget ved kristen tro og livstolkning i forhold til andre tradisjoner, grunnleggende likheter og forskjeller
PresentereBruke digitale verktøy Aktuelle spørsmål som opptar mange kristne
Drøfte Kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv
Forklare og drøfte Bibelens betydning som trosgrunnlag for Adventistsamfunnet
Drøfte Adventistsamfunnets særpreg med vekt på livssyn, tro og lære og et holistisk verdensbilde

Praksis:

Beskrive og reflektere Særtrekk ved kristen kunst, arkitektur, musikk, herunder Adventistsamfunnet

Filosofi- og etikk

Basisaktiviteter Innhold
Presentere og diskutere Noen betydningsfulle filosofer og deres ideer
Reflektere over Filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt
Føre dialog Om sammenhengen mellom etikk, religion og livssyn
Gjøre rede for og bruke Begrepene etikk og moral og etiske analyser ut fra grunnleggende etiske tenkemåter
Drøfte Etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, noen moralske forbilder
Drøfte Verdivalg, aktuelle tema i samfunnet lokalt og globalt, sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati
Drøfte Med Bibelen som utgangspunkt, drøfte forbindelsen mellom kristne prinsipper og handlinger
Reflektere over Etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie, venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur
Reflektere over Forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap
Vise respekt for Menneskers tros- og livssynsoppfatning, ritualer, hellige gjenstander og steder

Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst mangfold og livssyn

 

Jødedom
Basisaktiviteter Innhold
ForklareDrøfte Særpreget ved jødedom og jødisk livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjellerUtvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon
Innhente Digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange jøder
Gi en oversikt over Mangfoldet i jødedommen, viktige historiske hendelser og jødedommens stilling i Norge og verden i dag
Beskrive og reflektere over Særtrekk ved kunst, arkitektur, musikk knyttet til jødedom

 

Islam
ForklareDrøfte Særpreget ved islam og islamsk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjellerUtvalgte tekster fra islamsk skrifttradisjon
Innhente Digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange muslimer
Gi en oversikt over Mangfoldet i islam, viktige historiske hendelser og islams stilling i Norge og verden i dag
Beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til islam

 

Hinduisme
ForklareDrøfte Særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjellerUtvalgte tekster fra hinduistisk skrifttradisjon
Innhente Digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange hinduer
Gi en oversikt over Mangfoldet i hinduismen, viktige historiske hendelser og hinduismens stilling i Norge og verden i dag
Beskrive og reflektere over Særtrekk ved kunst, arkitektur, musikk knyttet til hinduismen

 

Buddhisme
ForklareDrøfte Særpreget ved buddhisme og buddhistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjellerUtvalgte tekster fra buddhistisk skrifttradisjon
Innhente Digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange buddhister
Gi en oversikt over Mangfoldet i buddhismen, viktige historiske hendelser og buddhismens stilling i Norge og verden i dag
Beskrive og reflektere over Særtrekk ved kunst, arkitektur, musikk knyttet til buddhisme

 

Religiøst mangfold
ForklareSamtale om Hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter
Vise Evne til dialog om religions- og livssynsspørsmålRespekt for ulike religioner og livssyn
Diskutere Aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn
Innhente informasjon om og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt, herunder sikhisme, Bahá’í-religionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av SisteDagers Hellige
Gjøre rede for Nye religiøse bevegelser og samtale om ulike former for nyreligiøs og  naturreligiøs praksis, herunder urfolks naturreligion
Utforske Religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy

 

Livssyn
ForklareDrøfte Hva livssyn er, og vise hvordan livssyn kommer til uttrykk på ulike måterSærpreget ved livssynshumanisme i forhold til religioner og andre livssynstradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjellerUlike tekster som presenterer livssynshumanisme, og diskutere aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister
Gi en oversikt over Mangfoldet i humanistisk livssynstradisjon, viktige historiske hendelser og livssynshumanismens stilling i Norge og verden i dag
Gjenkjenne og beskrive Humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikkHovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen
Presentere Eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner

Vurdering i faget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

Årstrinn Ordning
10. årstrinn Elevene skal ha en standpunktkarakter

 

Eksamen for elever

Årstrinn Ordning
10. årstrinn Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

 


Eksamen for privatister

Årstrinn Ordning
10. årstrinn Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne.

 

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven.

Norsk

NORSK

Læreplaner for SDA-skolene i Norge

Adventistsamfunnets skoler i Norge følger læreplanen i norsk som uttrykt i Kunnskapsløftet 2006, med følgende tillegg:

Mediekunnskap og litteratur skal bidra til å gi kunnskap og forståelse for hvordan samfunnet fungerer, om trender i samfunnet rundt oss, og hvordan kristendommen har påvirket vår kultur. Faget skal også være med å gi forståelse for andre kulturer og vekke globalt ansvar uttrykt ved nestekjærlighet og tjenestevillighet. Dette skal hjelpe elever som ønsker det, til å utvikle en kristen identitet. I faget vil vi derfor også:

  • Legge vekt på å utvikle elevenes evne til kritisk å vurdere all kommunikasjon i lys av kristne, etiske normer
  • Utvikle forståelse for at all kommunikasjon er uttrykksmidler som både reflekterer og påvirker vår tenkemåte og våre holdninger
  • Starte allerede fra barnetrinnet med å utvikle denne forståelsen for hvordan tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst påvirker oss gjennom lyd, språk og bilder
  • Ha frihet til å bruke bibelske tekster og annen litteratur som fremstiller kristent livssyn på en positiv måte
  • Legge vekt på at rollespill og tekster som fremføres, skal motivere til å utvikle positive holdninger hos elevene
  • Bruke språket til fremføring av programmer og innslag som kan fremføres i kirker, eldresenter, barnehager og andre institusjoner i nærmiljøet

Fremmedspråk

FREMMEDSPRÅK

Læreplaner for SDA-skolene i Norge

Adventistsamfunnets skoler i Norge følger læreplaner i fremmedspråk som uttrykt i Kunnskapsløftet 2006, med følgende tillegg:

Opplæringen vil legge vekt på at elevene skal utvikle respekt og toleranse for og vilje til å se det verdifulle i andre kulturers språklige, religiøse, sosiale og kulturelle tradisjoner og samtidig bli bevisst sin egen kulturarv og nødvendigheten av å ta selvstendig stilling til verdier i egen og andres kulturtradisjoner. Opplæringen vil søke å bevisstgjøre om aktuelle lokale og internasjonale forhold og de utfordringer og muligheter disse representerer, med det mål å skape engasjement og vekke ansvarsfølelse. Vi vil derfor også:

  • Stimulere til å benytte språk- og kulturkunnskaper til å ha kontakt, skriftlig og muntlig med fremmedspråklige fra andre kulturer i ulike fora i eget land og andre land, gjerne gjennom Adventistsamfunnets egne nettverk
  • La eleven benytte sine språkferdigheter til å gjøre seg kjent med bistandsarbeid, misjon og kulturell utveksling på internasjonalt plan
  • Gi elevene anledning til utenlandsturer hvor det legges vekt på kommunikasjon og kulturell utveksling så vel som tjeneste for andre
  • Ha frihet til å bruke tekster fra Bibelen og andre tekster og materiale som representerer et kristent livssyn og verdigrunnlag

Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG, SAMFUNNSLÆRE, HISTORIE OG GEOGRAFI

Læreplaner for SDA-skolene i Norge

 

Adventistsamfunnets skoler i Norge følger læreplan i samfunnsfag i grunnskolen og i fagene samfunnslære, historie og geografi i videregående skole som uttrykt i Kunnskapsløftet 2006, med følgende tillegg:

Fagene skal også medvirke til at elevene utvikler bevissthet om at menneskene inngår i en religiøs så vel som en historisk og sosial sammenheng. Undervisningen vil ta utgangspunkt i at jorden og universet er skapt av en allmektig Gud og at Gud senere har grepet inn i hendelser på jorden. I faget vil vi derfor også:

  • Gi elevene innføring i bibelens virkelighetsoppfatning og historieforståelse, hvor Gud presenterer seg selv som en person som har interesse for og deltar i menneskers liv og historiens utvikling
  • Gi elevene mulighet til å utvikle historisk oversyn og innsikt der religion og Bibelen er en del av helheten
  • Se på religionens betydning for utforming av sosiale strukturer og individuelle og samfunnsmessige etiske holdninger, herunder utforming av lover og regler
  • Vektlegge familiens rolle i sosialiseringen samt bibelens syn på familie og samliv som en samfunnsbyggende faktor
  • Understreke at Bibelens beretning om menneskets opprinnelse framstiller mann og kvinne som likeverdige samarbeidspartnere, og at overformynderi og statusforskjell mellom kjønnene er endringer skapt av mennesker til ulike tider
  • I naturgeografiske emner se på sammenhengen med naturfag og samarbeide tverrfaglig
  • Vektlegge at vitenskapens metoder begrenses til arbeidsområdet og derfor ikke kan gi svar på alle spørsmål og utfordringer som møter mennesket
  • I forbindelse med jordens oppbyggelse og dannelse vil en, i tillegg til tradisjonell

geologi, også presentere en kreasjonistisk forklaringsmodell

Kroppsøving

KROPPSØVING

Læreplaner for SDA-skolene i Norge

 Adventistsamfunnets skoler i Norge følger læreplan i kroppsøving som uttrykt i Kunnskapsløftet 2006, med følgende tillegg:

Kroppsøving vil være et av fagene der opplæring i de 8 helsenøklene, frisk luft og rent vann, mosjon og sollys, godt kosthold og rusmiddelavhold, hvile og tillit, særlig vil komme til uttrykk. Trivselsfaktoren er viktig når skolen skal bidra til å legge grunnlag for en helsefremmende livsstil hos elevene og oppmuntre til aktiviteter som kan inngå som en naturlig del av elevenes liv i de miljøer de tilhører. De former for dans som brukes i opplæringen, må også gjenspeile verdigrunnlaget som elevene finner i det kristne fellesskapet i de menigheter som eier hver skole. I faget vil vi derfor også:

  • Legge vekt på at å ta vare på kroppen er en etisk forpliktelse og en del av det forvalteransvar som Gud har gitt mennesket
  • Lære den enkelte å sette pris på seg selv og egen kropp med de muligheter man har – som en motvekt til de kunstige idealbilder som deler av media setter opp for unge mennesker i dag
  • Stimulere til å utnytte de mulighetene som finnes lokalt for fysisk aktivitet ute, og benytte naturen som kilde til rekreasjon og fornyelse
  • Samarbeide tverrfaglig om å gi elevene positive erfaringer og kunnskap om friluftsliv til alle årstider

Mat og helse

MAT OG HELSE

Læreplaner for SDA-skolene i Norge

Formålet med faget

Mat og måltid er viktige for menneskets fysiske og psykiske helse og sosiale velvære. Kunnskap om mat og måltid som fremmer gode matvaner, kan bidra til å redusere helseforskjeller i befolkningen. Matvanene våre reflekterer både individuelle valg, kulturelle uttrykk og religiøse overbevisninger og er på denne måten en del av identiteten vår. I et flerkulturelt samfunn er det viktig med bevissthet om norsk matkultur, om det særegne for samiske mattradisjoner og med kunnskap om og respekt for mattradisjoner i andre kulturer. Større mangfold i matvaremarkedet stiller større krav til forbrukerens kompetanse, slik at man kan gjøre bevisste valg som gjelder egen helse og eget miljø.

Faget mat og helse skal som allmenndannende fag bidra til at elevene får innsikt og evne til å velge og reflektere kritisk rundt mat og måltid, slik at de får kunnskap til å møte livet praktisk, sosialt og personlig. Som skapende fag skal mat og helse gi rom for eksperimentering og utvikling av kritisk skjønn knyttet til mat og måltid. På den måten kan elevene bli inspirert til å bruke kompetansen sin utenfor skolen og senere i livet. Som praktisk fag skal opplæringen i mat og helse stimulere elevene til å lage mat, utvikle arbeidsglede og gode arbeidsvaner og til å bli bevisste forbrukere, slik at de kan ta ansvar for mat og måltid, både i hjem og fritid og arbeids- og samfunnsliv. Opplæringen i faget kan medvirke til en bevisst og helsefremmende livsstil.

Å lage mat til andre er uttrykk for omsorg, vennskap og gjestfrihet. Faget mat og helse er en viktig arena for samarbeid og utvikling av sosial kompetanse hos elevene. Praktisk skapende arbeid der en legger vekt på ferdigheter, utprøving og kreativitet er sentralt. Faget gir gode muligheter for samarbeid med lokale matlagere, mattilsyn og skolehelsetjenesten. Opplæringen i faget må tilpasses og bygge på de ulike kunnskapene, ferdighetene og erfaringene elevene har, slik at den enkelte kan lykkes og bli motivert til å bruke kompetansen sin i dagliglivet.

Tillegg

Faget mat og helse vil i særlig grad gjenspeile Adventistsamfunnets livsidealer på en praktisk måte.  Adventistsamfunnet  har i tillegg til betydningen av fysisk og psykisk helse også med behovet for den mental og åndelig helse.  Dette gjennspeiler seg i de 8 helsenøklene: Frisk luft og rent vann, mosjon og sollys, godt kosthold og rusmiddelavhold, hvile og tillit. For oss er troen på Gud som en nær og omsorgsfull Far, en viktig. Vi anerkjenner derfor at mennesket er skapt av en Gud som ønsker at alle hans skapninger skal leve i trygghet, fred og fortrolighet sammen med hverandre.

 

Hovedområder i faget

Faget er strukturert i hovedområde som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng. Måloppnåelse på et område utvikler samtidig kompetanse på de andre.

Mat og helse har kompetansemål etter 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen.

Oversikt over hovedområder:

 

Årstrinn Hovedområde

1.– 10.

Mat og livsstil Mat og forbruk Mat og kultur

 

Mat og livsstil

Hovedområdet mat og livsstil dreier seg om å utvikle ferdighet og motivasjon for å velge en helsefremmende livsstil. Å sette sammen ernæringsmessig god mat i samsvar med anbefalinger fra helsemyndighetene for et sunt kosthold er grunnlag for opplæringen innenfor hovedområdet. Det blir lagt vekt på at maten skal være variert, innbydende og velsmakende. Refleksjon rundt sammenhengen mellom mat, livsstil og helse vil være viktig.

Tillegg

Det vil bli lagt vekt på en helhetlig forståelse av menneskenes helse. En helsevennlig livsstil omfatter omsorg for både kroppen, sinnet, ånden og sosiale forhold.  Betydningen av ”Å elske herren din Gud over alle ting, og din neste som deg selv” vil bli vektlagt. Et lyst og takknemlig sinn, et forhold til medmennesker preget av vennlighet og respekt og betydningen av ballanse mellom arbeid og hvile vil bli vektlagt. 

 

Mat og forbruk

Hovedområdet mat og forbruk dreier seg om å bli kjent med ulike matvarer, varemerking, produksjon og om mennesket som kritisk og ansvarlig forbruker. Man skal legge vekt på å utvikle ferdigheter og motivasjon for å kunne velge en livsstil som tar hensyn til menneske og miljø. Innenfor hovedområdet inngår entreprenørskap som skapende prosess, fra idé til ferdig produkt.

 

Tillegg

Det vil bli lagt vekt på betydningen av å velge et vegetarisk kosthold både av hensyn til egen helse, men også i forhold til den globale ressurssituasjonen.  Elevene vil gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold.

Mat og kultur

Innenfor hovedområdet mat og kultur er måltidsskikker til hverdags, høytid og fest og kunnskap om norsk tradisjonsmat og mat i ulike kulturer og religioner sentrale emner. Maten skal være innbydende. Både tillaging og presentasjon av mat er knyttet til teknologi og design.

Tillegg

Innen for samme område skal det fokuseres på Bibelske mat- og helseprinsipper og skape forståelse for den historiske bekgrunnen og det filosofiske grunnlaget for adventistsamfunnets helseprinsipper.  Dette underbygges med de resultatene som vitenskapelige undersøkelser har vist oss.

 

Timetall i faget

Timetall oppgitt i 60-minutters enheter:

BARNETRINNET

1.–7. årstrinn: 114 timer

UNGDOMSTRINNET

8.–10. årstrinn: 85 timer

 

Grunnleggende ferdigheter i faget

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I mat og helse forstås grunnleggende ferdigheter slik:

 

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftig i mat og helse kan være å beskrive smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knyttet til muntlige presentasjoner og skriftlig arbeid. I tilknyting til måltidssituasjoner blir kommunikasjonen gjennom samtaler viktig. Muntlige ferdigheter i faget mat og helse er knyttet til det å beskrive praktiske problemer og formulere spørsmål og til det å argumentere og kommunisere ideer i faget i samtale med andre. Skriftlige ferdigheter kan være å skrive egne oppskrifter og fremgangsmåter, invitasjoner, lage illustrasjoner og vurdering av aktiviteter.

Å kunne lese i mat og helse innebærer å granske, tolke og reflektere over faglige tekster med stigende vanskelighetsgrad. Det dreier seg om å kunne samle, sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksanvisninger, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekster og vurdere dette kritisk ut fra formålet med faget.

Å kunne regne i mat og helse vil være viktig i praktisk arbeid med bruk av oppskrifter. Det å kunne regne er også viktig for vurdering av nærings- og energiinnhold og for sammenligning av priser på varer.

Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjør det mulig med informasjonssøk, sammenligning og vurdering av næringsinnhold og presentasjon av faglig innhold.

 Kompetansemål i faget

Kompetansemål etter 4. årstrinn

 

Mat og livsstil

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lage trygg mat

• sette sammen og lage frokost, skolemåltid og mellommåltid i tråd med anbefalinger for et sunt kosthold fra helsemyndighetene

• velge ut mat og drikke som inngår i et sunt kosthold

• bruke mål og vekt knyttet til oppskrifter og laging av mat

• praktisere regler for god hygiene

 

Mat og forbruk

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• undersøke ulike matvarer med tanke på smaksopplevelser

• forstå enkel merking av vare

• fortelle om en valgt vare og hvordan denne inngår i varesystemet fra produksjon til forbruk

Mat og kultur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bidra til trivsel i forbindelse med måltider

• dekke bord og beskrive hvordan måltidsskikker blir praktisert i ulike kulturer

• planlegge og gjennomføre en fest sammen med andre i forbindelse med en høytid eller annen markering

• beskrive samisk mattradisjon og hvordan mattradisjoner har sammenheng med natur og levesett

 

Kompetansemål etter 7. årstrinn

 Mat og livsstil

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare den plassen de ulike matvaregruppene har i kostholdet

• forklare hvordan maten virker som energikilde og byggemateriale for kroppen

• samtale om anbefalingene for et sunt kosthold fra helsemyndighetene og gi eksempel på sammenheng mellom kosthold, helse og livsstil

• finne oppskrifter i ulike kilder

• bruke regning for å øke eller redusere mengden i oppskriftene, prøve dem ut og vurdere resultatet

• følge oppskrifter

• diskutere hva mattrygghet og trygg mat innebærer

 

 Mat og forbruk

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• diskutere produktinformasjon og reklame for ulike varer

• vurdere, velge og handle miljøbevisst

• utvikle, lage og presentere et produkt

• samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhusholdninger

Mat og kultur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lage mat fra ulike kulturer

• vurdere hva god måltidsskikk innebærer

• lage samisk mat og beskrive enkelte trekk ved samisk matkultur

• lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs

 Kompetansemål etter 10. årstrinn

Mat og livsstil

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

• sammenligne måltid man selv lager, med kostrådene fra helsemyndighetene

• bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhold i mat og drikke og nyttegjøre seg resultatene når man lager mat

• informere andre om hvordan matvaner kan påvirke sykdommer som henger sammen med livsstil og kosthold

• vurdere kostholdsinformasjon og reklame i media

Mat og forbruk

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere og velge matvarer i et mangfoldig varemarked når innkjøp blir planlagt

• drøfte hvordan ulike markedsføringsmetoder kan påvirke forbrukernes valg av matvarer

• utvikle, produsere, gi produktinformasjon og reklamere for et produkt

• vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterier

Mat og kultur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• planlegge og gjennomføre måltid i forbindelse med høytider eller fest og ha en vertskapsrolle

• lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet

• gi eksempel på hvordan kjøkkenredskaper, tilvirkingsmåter eller matvaner har forandret seg over tid eller flyttet seg geografisk, og forklare hvorledes dette har virket inn på folks liv

• skape og prøve ut nye retter fra forskjellige råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer

 

 

Vurdering i faget

Bestemmelser for sluttvurdering:

 

Standpunktvurdering

Årstrinn Ordning
10. årstrinn eller på det trinnet faget blir avsluttet. Elevene skal ha en standpunktkarakter.

 

Eksamen for elever

Årstrinn Ordning
10. årstrinn eller på det trinnet faget blir avsluttet. Elevene har ikke eksamen.

 

Eksamen for privatister

Årstrinn Ordning
10. årstrinn eller på det trinnet faget blir avsluttet. Det er ikke privatistordning i faget.

De generelle retningslinjene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven

Musikk

MUSIKK

Læreplaner for SDA-skolene i Norge

Adventistsamfunnets skoler i Norge følger læreplan i musikk som uttrykt i Kunnskapsløftet 2006, med følgende tillegg:

Musikkfaget skal reflektere de kristne verdier og grunnholdninger. Gjennom opplæring og musikalske aktiviteter skal faget være med å bygge kristen identitet og kristne verdier hos elevene. Det er da naturlig at musikalske uttrykk og dans som det gjøres gjør bruk av i opplæringen, også gjenspeiler verdigrunnlaget som elevene finner i det kristne fellesskapet i de menigheter som eier hver skole. Vi vil derfor:

  • Utvikle samhold og glede ved å gjøre tjeneste for andre gjennom opptreden i skolenes nærmiljø. En naturlig arena for slike opptredener vil også være skolegudstjenester og arrangementer i menighetsregi
  • Legge vekt på at musikk er en uttrykksform egnet til kommunikasjon mellom Gud og mennesker og gjøre tilbedelsen gjennom sang og musikk til en naturlig del av undervisningen
  • Utvikle elevenes evne til selv å vurdere kvaliteten og verdien av forskjellig musikk og diskutere sangtekster sett ut fra de kristne grunnverdiene
  • La elevene erfare og få kunnskap om at musikk taler til menneskets følelser og oppleves individuelt, og ut fra dette utvikle toleranse og respekt for hverandres personlige forskjeller og ulike overbevisninger
  • Gi elevene kjennskap til utviklingen av kristen musikk gjennom tidene, fra bibelsk tid og fram til kristen samtidsmusikk

Kunst og håndverk

KUNST OG HÅNDVERK

Læreplaner for SDA-skolene i Norge

Adventistsamfunnets skoler i Norge følger læreplanen i kunst og håndverk som uttrykt i Kunnskapsløftet 2006, med følgende tillegg:

Kunst og håndverk skal også være med å gi kunnskap og forståelse, samt utvikle ansvarsfølelse for bruken av de ressurser som mennesket er satt til å forvalte. Det kristne idealet fordrer at også kreative krefter brukes til Gud ære og i tjeneste for fellesskapet. Kunstneriske uttrykksformer vil bli tolket og verdsatt ut fra både kunstfaglige kriterier og hvordan den tjener som en berikelse og impuls til å ta vare på omgivelsene og fellesskapet. I faget vil vi derfor også:

  • Utvikle respekt for eget og andres arbeid ved å lære å ta vare på ting, samt oppfordre og vise til hvordan gjenbruk kan bidra til bedre ressursutnyttelse
  • Gi anledning til å glede andre både gjennom å delta i praktiske prosjekter som tjener andre og utvikle mottakerbevissthet i forhold til egne kunstuttrykk
  • Å gi anledning til tjeneste gjennom tverrfaglige prosjekter der elevene kan bruke kreative og kunstneriske evner til fremføringer i kirkelig sammenheng
  • Bli kjent med hvordan det kristne liv og virke har kommet til uttrykk i kunsten, fra bibelsk tid og til dagens uttrykk