Etter å ha gått over Karlsbroen i Tjekkias vakre hovedstad, Praha, ble kursen  satt nordvestover i retning Berlin. Vi skulle besøke landsbyen Lidice, eller rettere sagt stedet der den hadde vært, og få innblikk i en historie om hevn, ikke ulik vår egen Telavåg-tragedie. Elever og lærere opplevde et tøft møte med historien gjennom museet og parken som er anlagt der landsbyen en gang hadde vært.

 Historie om hevn

Lidice, en liten tjekkisk landsby på 503 innbyggere, ble kastet inn i verdenshistorien på en svært brutal måte i juni 1942. En måned før hadde det vært et attentat på Reichsprotektor Reinhard Heydrich, Hitlers mann i Tjekkia. Heydrich ble skadet og døde på sykehus 4 dager etter attentatet. Jakten på gjerningsmennene ble satt i gang og etter at noen hadde tystet, fant nazistene deres skjulested, en kjeller i en kirke i Praha. Det utspant seg så en hard kamp, og gjerningsmennene innså etterhvert at de ikke hadde en sjanse til å unnslippe. Derfor tok de sitt eget liv.

På en av gjerningsmennene fant nazistene et brev som var stilet til en kvinne fra Lidice. Ut i fra dette grunnlag fastslo nazistene at det var en link mellom gjerningsmennene og landsbyen Lidice. Nazistene ville ha hevn, og Lidice skulle derfor ødelegges. Den 10. juni 1942 ble en aksjon satt i gang. Alle mennene i landsbyen ble skutt, kvinnene sendt til kvinneleiren Ravensbrück og nesten alle barna ble stuet inn i lastebiler, som viste seg å være rullende gasskammere. Kun 17 av barna, de som hadde et tilnærmet germansk utseende ble sendt til Tyskland for adopsjon og germanisering. Deretter ble byen jevnet med jorden med tysk grundighet. Kun enkelte grunnmurer ble stående igjen. Til og med gravene på krikegården ble ødelagt.

 Uskyldens barn

Lidice i dag er et fredfullt sted, en park som er plantet til med gressplener og roser og et museum som er forteller historien.  Borte i skogkanten finner vi et monument som illustrerer litt av det grusomme i denne hevnen, nemlig et monument som viser mange av landsbyens skolebarn. Kunstneren har tatt utgangspunkt i et skolebilde og skapt en tilnærmet fullskala barneflokk i bronse. De står og ser ut over det som en gang var landsbyen deres. Uskylden kan ses i deres øyne.

Ved monumentet ble det holdt en minnemarkering der Victoria delte noen tanker rundt tragedien og deretter ble det lagt ned en bamse foran monumentet.

For elevene ble dette et sterkt øyeblikk.

– Uskyldige barn skal ikke lide slik, var det mange som uttrykte.

Mange ble stekt preget av dette og trengte en skulder å gråte på og noen støttende ord.

– De var like gamle som søsknene mine, var det en som sa. 

Det illustrerer på en god måte hvordan elevene opplevde Lidice.