På fellessamlingen, mandag 6. mai, ble den sanne historien om den trofaste hunden Hanchikō sentral da månedens verdi, lojalitet, skulle belyses: Dr. Ueno, professor ved Imperial University i Japan, tok til seg den to måneder gamle valpen i 1929.
Hunden ble med sin mester til Shibuya togstasjon hver eneste morgen hvor Dr. Ueno tok toget til universitetet. Hver ettermiddag når han kom hjem med toget, stod trofaste Hachikō og ventet på perrongen, og de to gikk hjem sammen. Alle kunne se det var et unikt forhold mellom hunden og dens eier.
Om morgenen 25. mai 1925, forlot Ueno hunden på stasjonen. Men da Hachiko kom tilbake for å møte Ueno på stasjonen den ettermiddagen, gikk ingen professoren av toget. Dr. Ueno døde nemlig av et infarkt tidligere den dagen.
Hunden ble så plassert hos familie et annet sted i landet, men Hachikō brydde seg ikke om den nye familien, og rømte tilbake til togstasjonen og ble en løshund.
Hver dag klokka 18.00, frem til hunden døde 10 år senere, kom den trofast til togstasjonen for å forgjeves vente på Dr. Ueno.
Den historien om trofasthet er blitt filmatisert, og på stasjonen står det nå en statue til minne om hunden Hachikō.
Kjetil, skolens rektor, fortalte også elevene den gripende historien fra Bibelen om Rut som sverget sin lojalitet til sin svigermor, Naomi. Ruth var fattig og innvandrer, men hun ble hjulpet av den eldre, kloke kvinnen Naomi. Hun lyttet til Naomis råd, og til gjengjeld ble hun belønnet med Ruts urokkelige lojalitet. Mot og oppfinnsomhet førte til seier over ulykke og nød. Moabitten Ruth ble kong Davids bestemor! Ruts løfte til Naomi er veldig kjent, og illustrerer lojalitet :
Dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
Kjetil hold fram en kjetting. – Hvorfor tror dere kjettingen er så sterk? ville han vite. De ovale metallringene som er festet sammen gjør kjettingen sterkere og mer fleksibel enn en stålvaier. Dette måtte utprøves, og elevene lagde klassevis lenkegjenger. Å være lojal mot noen, kan sammenlignes med å holde fast i hverandre, hjelpe og støtte selv om vanskeligheter oppstår.